Noter
Kapittel 1
1. Supreme Master TV, “Climate Change Public Service Announcements: Hva VIPene sier,” SupremeMasterTV.com/bbs/tb.php/sos_video/17.
2. FNs studie refererer her til Henning Steinfeld et. al., Livestock’s Long Shadow:
Environmental Issues and Options. The Food and Agriculture Organization of the
United Nations, 2006.
3. Robert Goodland og Jeff Anhang fant ut at ”buskapsindustrien bidrar med 32,564 millioner tonn drivhusgass årlig, noe som tilsvarer 51 prosent av global drivhusgassutslipp.” Se deres artikkel,
“Livestock and Climate Change,” Worldwatch Magazine, (Nov/Dec, 2009), 10-19. http://
www.worldwatch.org/node/6294.
4. Ibid, 11.
5. Dette er fordi når korn blir gitt som for til dyr i stedet for til mennesker, så vil 90% av energien fra det opprinnelige kornet gå tapt.
6. Supreme Master TV, “Climate Change Public Service Announcements.”
7. Lucas Reijnders og Sam Soret, “Quantification of the Environmental Impact of
Different Dietary Protein Choices,” The American Journal of Clinical Nutrition, Vol.
78, Nr. 3 (September 2003), 664S-668S. http://www.ajcn.org/content/78/3/664S.full.
8. Verdens Matorganisasjon “Hunger Stats,” http://www.wfp.org/hunger/stats.
9. UNEP, Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production. June,
2010. http://www.unep.fr/scp/publications/details.asp?id=DTI/1262/PA.
10. Goodland og Anhang, “Livestock and Climate Change,” 15.
11. See Elke Stehfest et.al., “Climate benefits of changing diet.” Netherlands Environmental
Assessment Agency. Tilgjengelig online på http://www.pbl.nl/en/publications/2009/
Climate-benefits-of-changing-diet.html.
12. Dette studiet av SIWI og IWMI (Stockholm International Water Institute and
International Water Management Institute), “Saving Water from Field to Fork” (May
2008) fant ut at 70% av rent vann blir gitt til buskapsindustrien. www.siwi.org/documents/
130
Fra kriser til fred: Vegansk levesett er svaret
resources/Policy_Briefs/PB_from_Field_to_Fork_2008.pdf.
Senteret for Internasjonal Skogforskning (Indonesia) sier at 60-70 prosent av avskogingen I Brasils regnskog Amazonas er forårsaket av kvegfarmer. Se forskningen “The Impact of the Growing Demand for Beef on
the Amazon Rainforest in Brazil,” April 2, 2004, http://www.mongabay.com/external/
brazil_beef_amazon.htm. Se også Cees de Haan et al., Livestock and the Environment:
Finding a Balance, Chapter 2. http://www.fao.org/ag/againfo/programmes/en/lead/
toolbox/FAO/Main1/index.htm.
13. I en artikkel publisert i The Guardian, 15. april, 2008, viser spaltist George Monbiot
til FAOs statistikker og uttalelser, “Mens 100 millioner tonn med mat vil bli gjort om til drivstoff for biler, så vil 760 millioner tonn snappes fra menneskene og brukes til dyrefor. Dette kunne dekket den globale matkrisen 14 ganger. Hvis du bryr deg om at fok sulter, spis mindre kjøtt. ” http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/apr/15/food.
biofuels?INTCMP=SRCH.
14. I februar, 2009 publiserte the Netherlands Environmental Assessment Agency en ny rapport som inkluderer rekommanderinger for nederlandsk og internasjonal politikk på miljømessig holdbarhet. Rapporten inkluderer at 20 trillioner US$ eller 50 prosent av den totale summen av kostnader på 40 trillioner US$ kunne blitt spart fra et globalt skifte til en diett med lite kjøtt. Og en verdensomspennende overgang til vegandiett uten noen animalske produkter vil spare så mye som 80% innen 2050. Se Elke Stehfest et al., “Climate benefits of
changing diet.” The Netherlands Environmental Assessment Agency, 2009, abstrakt
online på http://www.pbl.nl/en/publications/2009/Climate-benefits-of-changing-diet.
html. Se også Supreme Master TV’s intervju med Dr, Joop Oude Lohuis, leder for
departmentet ved Netherlands Environmental Assessment Agency kalt “Global
Shift to Vegan Diet Could Cut Climate Change Mitigation Costs by 80% : PBL study,”
available online at http://SupremeMasterTV.com/bbs/tb.php/sos_video/95.
15. Ibid.
Kapittel 2
16. NASAs klimaforsker Jay Zwally beskriver viktigheten av situasjonen som følger: ”Atlanterhavet er nesten isfritt innen slutten av sommeren 2010, mye fortere enn tidligere antatt.” Se “Arctic Ice ‘could be gone in five years.’” The Telegraph,
December 12, 2007. http://www.telegraph.co.uk/earth/earthnews/3318239/Arcticice-
could-be-gone-in-five-years.html.
17. Forskere fra National Snow and Ice Data Center har funnet ut at i 2009 så stod is som var eldre enn 2 år for mindre enn 10% av isedekket innen utgangen av februar. Se “Arctic sea ice younger, thinner as melt season begins,” i Arctic
Ice News and Analysis, April 6, 2009, http://nsidc.org/arcticseaicenews/2009/040609.
html.
18. Lederen ved National Snow and Ice Data Center, Dr. Mark Serreze sier, “Vi kan meget vel være i den hurtige nedadgående sklien i den forstand at vi passerer vippepunktet. Det tipper nå. Vi ser at det skjer nå,” sagt i R. Black, “Arctic Ice is at atipping point.” BBC News, 28. august, 2008, http://news.bbc.co.uk/2/hi/7585645.stm
The National Snow and Ice Data Center i USA sier også, “Den arktiske havisen når generelt
13
Notes
sitt årlige minimum i midten av september. I august i år (2010) var isomfanget det nest laveste registrert av satellitt etter 2007. 3. september (2010), sank isomfanget til under sesongens minimum for 2009 og ble den tredje laveste registrert av satellitt. Nordvestpassasjen og Nordsjøveien er stort sett isfrie og tillater jordomseiling i Atlanterhavet
Vennligst se “Updated minimum Arctic sea ice extent,” September 27, 2010, http://nsidc.
org/arcticseaicenews/2010/092710.html.
19. Jonathan L. Bamber, “Reassessment of the Potential Sea-Level Rise from a Collapse
of the West Antarctic Ice Sheet.” Science 15 May 2009 324: 901-903 [DOI: 10.1126/
science.1169335] (in Research Articles). Abstrakt online på http://www.sciencemag.
org/content/324/5929/901.short.
20. Fra U.S. Geological Survey, “The Water Cycle: Water Storage in Ice and Snow.”
Tilgjengelig online på http://ga.water.usgs.gov/edu/watercycleice.html.
21. The International Organization for Migration, “Migration, Climate Change, and
Environmental Degradation: A Complex Nexus.” Tilgjengelig online på http://www.iom.
int/jahia/Jahia/complex-nexus.
22. Ved den 3. konferansen for Parties of the UNFCCC holdt i Kyoto, Japan, ba H.E.
Maumoon Abdul Gayoom Maldives verdens ledere om å sette klimaendringene på dagsorden på følgende måte: “ Maldivene er en av de små statene. Vi har ingen mulighet til å påvirke hendelsene vi verden. Men hva dere gjør eller ikke gjør vil i stor grad virke inn på folks skjebne. Det kan også endre verdenshistoriens kurs.”
23. University of Alaska, Fairbanks, “Metan bobler opp fra arktiske innsjøer, nå som på slutten av den siste istiden” Science Daily, 26. oktober, 2007, http://www.sciencedaily.com/
releases/2007/10/071025174618.htm. Se også “Scientists Find Increased Methane
Levels in Arctic Ocean,” Science Daily, 18.desember 2008, http://www.sciencedaily.
com/releases/2008/12/081217203407.htm. i en rekke nylige rapporter har forskere dokumentert den intense frigjøringen av metan fra havbunnen nær Øst Siberia, Russland og Spitsbergen. Se f.eks, Judith Burns, “Methane seeps from Arctic
sea-bed,” BBC News, August 19, 2009, http://news.bbc.co.uk/2/hi/8205864.stm,og
Steve Connor, “Exclusive: The Methane Time Bomb,” The Independent, September
23, 2009, http://www.independent.co.uk/environment/climate-change/exclusive-themethane-
timebomb-938932.html.
24. SeeJohn Atcheson, “Ticking Time Bomb,” Baltimore Sun, December 15, 2004, fra
http://www.commondreams.org/views04/1215-24.htm.
25. I et intervju med Supreme Master Television, diskuterte Dr. Gregory Ryskin of Northwestern
University sin forskning som indikerer at for mer enn 250 millioner år siden var det metaneksplosjoner som utryddet 90% av alle marine arter og 75% av jordiske arter, og tillegger, ”Når det skjedde en gang, kan det skje igjen. ” http://pangea.
stanford.edu/research/Oceans/GES205/methaneGeology.pdf.
26. For eksempel, i et intervju med Supreme Master Television, diskuterer den indiske glasiologen Indian Glaciologist
Dr. Jagdish Bahadur forholdet mellom isens retrett og katastrofer som flom og tørke på følgene måte: “Himalayas isbreet er generelt på retrett som overalt andre steder på denne planetet som følge av global oppvarming. Fortsatt smelting i samme skala vil resultere i massive flommer. Med det samme isbreer trekker seg tilbake vil de
132
Fra kriser til fred: Vegansk levesett er svaret
frigjøre mer vann, etterfulgt av alvorlig tørke..” Supreme Master TV, “The Himalayan
Glaciers are Disappearing,” March 25, 2009. http://suprememastertv.com/bbs/board.
php?bo_table=sos_video&wr_id=83&goto_url
27. United States Environmental Protection Agency, “Climate Change-Health and
Environmental Effect: Extreme Events,” http://www.epa.gov/climatechange/effects/
extreme.html.
28. Anne Minard, “No More Glaciers in Glacier National Park by 2020?” National
Geographic News, March 2, 2009, http://news.nationalgeographic.com/
news/2009/03/090302-glaciers-melting.html.
29. University of Colorado at Boulder, “Vestens vannforsyninger er truet av klimaendringer: Varmt klima kan tømme reservelageret i Western Colorado River Basin midveis i dette århundre.
July 2009, http://geology.com/press-release/colorado-river-watersupply.
30. “Tapet av isbreene i Andes truer vannreserver,” Tehran Times, November 28, 2007,
http://www.tehrantimes.com/index_View.asp?code=158041.
31. Pew Oceans Commission, America’s Living Oceans: Charting a Course for Sea Change:
a Report to the Nation, 2003. Tilgjengelig online på http://www.pewtrusts.org/our_work_
report_detail.aspx?id=30009.
32. Diaz, R J. ogR. Rosenberg, “Spredning av døde soner og konsekvensen for det marine økosystemet,” Science, Vol. 321. no. 5891 (2008): 926—929. http://www.precaution.
org/lib/marine_dead_zones_growing.080815.pdf.
33. “Store lager av fisk har falt 90% siden 1950,” National Geographic News
May 15, 2003, http://news.nationalgeographic.com/news/2003/05/0515_030515_
fishdecline.html.
34. “Havfisker kan forsvinne innen 2050,” Discovery News May 17, 2010, http://news.
discovery.com/earth/oceans-fish-fishing-industry.html.
35. Robert McClure, “Død spekkhogger er ’”Rød Alarm’”,Dead Orca is a ‘Red Alert,’” Seattle Post Intelligencer, May 7, 2002,
http://www.seattlepi.com/local/69418_whale07.shtml.
36. For eksempel Black Saturday skogbrannene som brant tvers over den australske staten Victoria lørdag, 7.februar, 2009, forårsaket landets høyeste tap av liv i skogbranner noensinne. 173 mennesker døde som et resultat av brannene og 414 ble skadet.
37. The World Bank, Republic of Peru Environmental Sustainability: A Key to
Poverty Reduction in Peru June 01, 2007. http://siteresources.worldbank.org/
INTPERUINSPANISH/Resources/PERU_CEA_Full_Report_eng.pdf. Also see
the World Bank, “Climate Change Aspects in Agriculture: Peru Country Note”,
January 2009, p. 3. http://siteresources.worldbank.org/INTLAC/Resources/257803-
1235077152356/Country_Note_Peru.pdf.
38. “Barn dør i hardt vintervær i Peru,” BBC News, 12 July 2009, http://news.bbc.
co.uk/2/hi/8146995.stm.
39. US Environmental Protection Agency, “Klimaendringer- effektene på helse og omgivelser: Ekstreme hendelser.” http://www.epa.gov/climatechange/effects/extreme.html.
40. “Tretiiåtte prosent av verdens overflate står i fare for å bli ørken,” Science Daily,
February 10, 2010. http://www.sciencedaily.com/releases/2010/02/100209183133.
htm.
133
Notes
41. “Tørke skaper vannmangel for fem millioner mennesker i Kina,”Earth Times,
August 23, 2009. http://www.earthtimes.org/articles/news/282501, droughtcauseswatershortage-
for-5-million-people-in-china.html.
42. “Australias gressbranners dødsoffer teller 200,” CBC News, February 17, 2009. http://
www.cbc.ca/world/story/2009/02/17/australia-wildfires.html.
43. “Hva er avskoging?” Timeplan med Lisa M. Algee, Environmental Education
PhD student, the University of California at Santa Cruz. http://kids.mongabay.com/
lesson_plans/lisa_algee/deforestation.html.
44. World Wildlife Foundation, “Avskoging,” http://wwf.panda.org/about_our_earth/
about_forests/deforestation.
45. Yacov Tsur et al., Pricing Irrigation Water: Principles and Cases from Developing
Countries. Washington: Resource for the Future, 2004, 220.
46. “Argentina har mistet nærmere 70% av skogen sin på et århundre,” Frankrike 24, Oktober 1, 2009.
http://www.france24.com/en/20090926-argentina-has-lost-nearly-70-itsforestscentury-.
47. Rhett A. Butler, “98% av orangutangens naturlige miljø blir borte i løpet av de neste 15 årene,” Mongabay.
com, June 11, 2007, http://news.mongabay.com/2007/0611-indonesia.html. Se også
UNEP, Orangutangens siste kamp, tilgjengelig online på http://www.unep.org/
grasp/docs/2007Jan-LastStand-of-Orangutan-report.pdf .
48. Mer vil bli diskutert om rundt sort karbon. Det er verd å merke seg at forskere fra
NASA’s Goddard Institute of Space Studies og Columbia University Drew Shindell
Og Greg Faluvegi har funnet ut at sort karbon er den tredje største individuelle varmekilden etter metan og CO2 ,og er ansvarlig for 50% av den arktiske smeltingen.
Se Drew Shindell og Greg Faluvegi, “Klimaets respons på regional strålingspådriv gjennom det 20. århundre,” Nature Geoscience 2 (April2009), 294-300. Abstrakt
online på http://www.nature.com/ngeo/journal/v2/n4/abs/ngeo473.html. Similarly,
Noel Keenlyside, klimaforsker ved Leibniz Institute of Marine Sciences i
Tyskland påpeker, “I Arktis og de arktiske områdene så gjør sort karbon det mulig for snø og is å absorbere mer av solens varme.” Noel Keenlyside,
“Atmosfærisk forskning; Ren luft policy og Artisk oppvarming,” Nature Geoscience 2,
(2009): 243-244. Abstract online at http://www.nature.com/ngeo/journal/v2/n4/full/
ngeo486.html.
49. Julia Whitty, “Dyreutryddelse; en stor trussel for menneskeheten,” The Independent,
April 30, 2007. http://www.independent.co.uk/environment/animal-extinction--thegreatest-
threat-to-mankind-397939.html.
50. IPCC (Intergovernmental Panel of Climate Change), Fourth Assessment Report:
Endringer i de atmosfæriske konstitusjonene og i strålingspådriv, 2007, 212. Tilgjengelig
online på http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter2.pdf.
51. For mer detaljer, vennligst Global Humanitarian Forums studier, “Klimaendring, innflytlsen på menneskeheten, rapport: Anatomien av en stille krise.” Available athttp://www.
eird.org/publicaciones/humanimpactreport.pdf.
52. Kevin Watkins et al., Human Development Report 2006: Bortenfor knapphet: Makt, fattigdom og globale vannkriser, United Nations Utviklingsprogram, 2006,
20, 23. http://hdr.undp.org/en/reports/global/hdr2006.
134
Fra kriser til fred: Vegansk levesett er svaret
53. FAO, “1.02 milliarder mennesker sulter—en sjettedel av menneskeheten er underernært— mer enn noensinne,” FAO Media Center, June 19, 2009. http://www.fao.org/news/
story/0/item/20568/icode/en.
54. Megan Rowling, “Klimaendringene koster 315.000 dødsfall, en årsrapport” Reuters,
May 29, 2009, http://www.reuters.com/article/idUSLS1002309.
55. Ibid.
56. “Perus helseminister advarer mot faren for mulig denguefeber i Lima, insisterer på forbygging,”
Andean Air Mail og Peruvian Times, March 2, 2009, http://www.peruviantimes.
com/peru-health-ministry-warns-of-possible-dengue-fever-inlima-insistsonprevention/
021936.
57.Det er viden godtatt at global oppvarming forårsaker økning av flom og tørke og at dette øker spredningen av epidemier i områder som er uforberedt på disse katastrofene. F.eks sier
Washington Post, “Malaria klatrer over fjellene for å nå befolkningen i høyereliggende områder i Afrika og Latin Amerika. Kolera gror i varme sjøer. Denguefeber og Lyme sykdom beveger seg nordover. Vest Niles virus, som aldri har blitt sett på dette kontinentet inntil for 7 år siden, har infisert mer enn 21.000 mennesker i USA og Canada og drept mer enn 800. verdens Helseorganisasjon har identifisert mer enn 30 nye sykdommer de siste 3 tiårene, denne formen for eksplosjon har ikke skjedd siden den industrielle revolusjonen brakte store masser av mennesker sammen i byene.” Se Struck, Doug, “Klimaendringene driver sykdommer til nye territorier,” The Washington Post, May 5, 2006, http://www.washingtonpost.
com/wp-dyn/content/article/2006/05/04/AR2006050401931.html. Se også Alyshah
Hasham, “ Klimaendringene sprer infeksjonssykdommer over hele verden,” International News
Services, http://www.internationalnewsservices.com/articles/1-latest-news/17833-
climate-changespreads-infectious-diseases-worldwide.
58. Fra “Forskere: ‘Arktis skriker: Global oppvarming kan ha gått over vippepunktet,” Fox News, December 12, 2007. Tilgjengelig online på http://www.foxnews.com/
story/0,2933,316501,00.html.
59. Fra FAO, “Buskapsindustrien, hovedtrusselen mot miljøet: Hjelp behøves umiddelbart,” FAO
Newsroom, November 29, 2006. Tilgjengelig online på http://www.fao.org/newsroom/
en/news/2006/1000448/index.html.
60. Fra Peter Fricker, “Omsorg for miljøet? Spis mindre kjøtt,”” Global and Mail,
Jan. 23, 2008. Tilgjengelig online på http://www.theglobeandmail.com/news/world/
article661961.ece.
61. Jerry Mayer og John P. Holms eds, Bite-size Einstein: Sitater om alt fra den største hjernen i det 20. århundret. St. Martin’s Press,
NewYork, 1996, p. 10.
Kapittel 3
62. IPCC, Fourth Assessment Report, 212.
63. Kirk Smith, “Metankontroll før risikabel geoengineering, vær så snill,” New Scientist
2714 (June 25, 2009). http://www.goodplanet.info/eng/Contenu/Pointsde-vues/
Methane-controls-before-risky-geoengineering-please/(theme)/268.
64. Goodland og Anhang, “Buskapsindustrien og klimaendringer.”
135
Notes
65. William Collins, Professor of Earth and Planetary Science, the University of
California, Berkeley, U.S.A. har allerde pekt ut de plutselige endringene i klimaet som metan kan forsterke: “Molekyler fra metangass som stenges inne i en hule med is er i en så konsentrert form at når isen smelter ekspanderer de 164 ganger mer sitt frosne volum og er 72 ganger mer potent enn karbondioksid som drivhusgass.” Se
Peter Preuss, “Innflytelser: På terskelen av abrupte klimaendringer.”Berkeley Lab
News Letter, September 17, 2008, http://newscenter.lbl.gov/featurestories/2008/09/17/
impactson-the-threshold-of-abrupt-climate-changes/.
66. For mer detaljer om metanfrigjøring fra sjøen, se Cornelia Dean, “Studier sier at undersjøisk frigjøring av metan er på vei,” The New York Times, March 04, 2010,
http://www.nytimes.com/2010/03/05/science/earth/05methane.html. Også Michael
Fitzpatric, “Metanfrigjøringen ser sterkere ut,” BBC News, Jan.6, 2010, http://news.bbc.
co.uk/2/hi/8437703.stm. For metanfrigjøring fra innsjøer, se Katey M. Walteret al.,
“Metanproduksjon og bobleutslipp fra arktiske innsjøer: Isotopiske implikasjoner for kildebaner og år,” Journal of Geophysical Research 113, http://www.
fs.fed.us/pnw/pubs/journals/pnw_2008_Walter001.pdf. Se også Katey M. Walter
et al. “Metan bobler opp fra Siberiske innsjøer som en effekt av klimaoppvarming,” Nature (2006) 443. http://www.nature.com/nature/journal/v443/n7107/
abs/nature05040.html.
67. Katey Walter, “Siberian Lakes Burp ‘Time-Bomb’ Greenhouse Gas,” Science Daily,
September 8, 2006. http://www.sciencedaily.com/releases/2006/09/060908094051.
htm.
68. Peter Ward, “Innflytelsen fra dypet,” Scientific American, September 18, 2006, http://
www.scientificamerican.com/article.cfm?id=impact-from-the-deep&sc=I100322,
og Supreme Master TV, “Lærdom fra fortiden: Masseutryddelse og global oppvarming med Dr. Peter Ward,” Sept. 23, 2009, http://suprememastertv.com/pe/?wr_
id=87&page=4&page=4#v. Also L.R. Kump, A. Pavlov og M. A. Arthur, “Massiv frigjøring av hydrogensulfidtil havoverflaten og atmosfæren i lgjennom intervaller av nedgangen av havets oksygen,” Geology, v. 33 (2005), 397-400.
69. Forskere har funnet ut at ”buskapsindustrien (inkludert kjøtt, egg og melkeprodukter) er ansvarlig for 65% av det menneskeskapte verdensomspennende utslippet av nitrogensulfid.” Se
Steinfeld et al., Livestock’s Long Shadow, 114.
70. Et mengde studenter har tatt opp disse temaene, særlig de av Professor Heitor
Evangelista og kolleger ved Janeiro State University i Brazil, Professor Mark Jackson
ved University of California ved Berkeley, Greenpeace og Friends of the Earth. Se
nyhetsrapporter av Lauren Morello, “Å kutte sotutslipp kan forsinke klimaendringene i Arktis,” Scientific American, August 2, 2010, http://www.scientificamerican.
com/article.cfm?id=cutting-soot-emissions-may-slow-climatechange-in-the-arctic også av
Randy Boswell, “Sot er den nest største årsaken til klimaendringene: Studie,”
Ottawa Citizen, August 1, 2010, http://www.ottawacitizen.com/technology/Soot+se
cond+leading+cause+climate+change+study/3349011/story.html?cid=megadrop_
story#ixzz0vekfEf8s.
71. Se ”Et intervju med Dr. Kirk Smith, Professor of Global Environmental Health ved
UC Berkeley,” Supreme Master TV, July 1, 2008, SupremeMasterTV.com/bbs/tb.php/
sos_video/21.
136
Fra kriser til fred: Vegansk levesett er svaret
72. Monica Bruckner, “Den døde sonen i Mexicogulfen,” http://serc.carleton.edu/
microbelife/topics/deadzone.
73. SIWI og IWMI, “Spare vann fra marker til gaffel.” Se også Natural Resources
Defense Council, “Fakta om forurensning fra buskapsindustrien,” http://www.nrdc.org/
water/pollution/ffarms.asp.
74. Robert J. Diaz og Rutger Rosenberg, “Utbredelse av døde soner og konsekvenser for det marine økosystemet.”
75. Dr. Andrew Bakun og hans kollega, Dr. Scarla Weeks ved the University of Cape
Town i South Africa, har funnet ut at overfiske av sardiner på sørvestkysten av Afrika kan være en faktor i utbruddet av to giftige gasser – hydrogensulfid og metan – fra bunnen av Atlanterhavet. Hydrogensulfid forårsaker en grusom råtten-egglignende lukt som lenge har plaget innbyggerne i et lokalt samfunn i Namibia, og som også forgifter fisk og lager oksygenfattige døde soner i vannet. Se Andrew Bakun og Scarla J. Weeks, “Drivhusgassenes økning, sardiner, submarine utbrudd og muligheten for abrupt degradering av intense marine oppstrømmende økosystemer” Ecology Letters (2004) vol.7, issue 11, 1015–1023.
http://woldlab.caltech.edu/~tristan/silence/bakun_2004_eco_letters.pdf.
76. Fra Thomas Lane, “FNs offisielle advarsler om tap av fiskearter.” BBC News, May
21,2010. http://www.bbc.co.uk/news/10128900.
77. David Pimentel, økolog og Professor Emeritus ved Cornell University, USA advarer,
“Når 87% av alt vann blir brukt til buskapsindustrien, så vil USA snart bli et vannstresset land.” Pimentel, “USA kan mette 800 millioner mennesker med det kornet som blir brukt til dyrefor, økologen Cornell veileder dyreforskere,” Cornell Science
News, August 7, 1997. http://www.news.cornell.edu/releases/aug97/livestock.hrs.
html.
78. Se, for eksempel, Anne Minard, “Ikke mer is i Glacier National Park by 2020?”
National Geographic News, March 2, 2009, http://news.nationalgeographic.com/
news/2009/03/090302-glaciers-melting.html. For en vitenskapelig rapport, se R. D. Moore om risiko og vannkvalitet, “Isbreers endring i vesten, Nord Amerika,” Hydrological Processes 23 (2009), 42–61. DOI: 10.1002/
hyp.7162. http://www.glaciers.pdx.edu/fountain/MyPapers/MooreEtAl2009_
GlacierChangeWaterRunoff.pdf.
79. En klassisk studie på dette emnet har Marcia Kreith, Water Inputs in California Food
Production, forberedt for the Water Education Foundation, Sacramento, CA. 1991.
http://www.sakia.org/cms/fileadmin/content/irrig/general/kreith_1991_water_
inputs_in_ca_food_production-excerpt.pdf.
80. Marlow Vesterby og Kenneth S. Krupa, Enormt forbruk av land i USA,
1997 (SB973) September 2001, http://www.ers.usda.gov/publications/sb973/sb973.
pdf.
81. Se FNkommisjonens konvensjon for å bekjempe ørkenutbredelse (UNCCD), “Tiende år på rad: FN markerer Verdens Dag for bekjemping av Ørkenutbredelse,” June 17, 2004, http://www.
unccd.int/publicinfo/pressrel/showpressrel.php?pr=press01_06_04.
82. Yacov Tsur et al., Pricing Irrigation Water: Prinsipper og case fra utviklingsland, 220.
137
Notes
83. Juliet Gellatley og Tony Hardle,The Silent Ark: A Chilling Exposé of Meat. Harper
Collins Publishers Ltd., 1996.
84. Harvey Blatt, Amerikas mat: Det du ikke vil vite om det du spiser. Boston:
MIT Press, 2008, 136.
85. Fra “Vitenskapen og Løsningen på global oppvarming,” Supreme Master Television,
August 2008. SupremeMasterTV.com/bbs/tb.php/sos_video/16.
86. I følge IPCC forskere, så bidrar avskoging og skogrydding fra 17.4% opptil en tredjedel av verdens atmosfæriske drivhusgasser. Se IPCC, Fourth Assessment
Report, Synthetic Report, Section 2, p. 36 og Working Group Report, section 7, p.
527.
87. John Robbins, Diett for et nytt Amerika, utdrag fra http://whitt.ca/soapbox/
vegetarian.html.
88. Julie Denslow og Christine Padoch, Mennesker fra den tropiske regnskogen. Berkeley:
University of California Press, 1988, 169.
89. Se Greenpeace UK, “Kongos regnskog i Sentral Afrika,” http://www.
greenpeace.org.uk/forests/congo.
90. En studie fra Rodale Institute, USA sier, “Even though climate and soil type affect
[CO2] sequestration capacities, these multiple research efforts verify that practical
organic agriculture if practiced on the planet’s 3.5-billion tillable acres, could sequester
nearly 40 % of current CO2 emissions.” See Timothy LaSalle and Paul Hepperly,
“Regenerative Organic Farming: A Solution to Global Warming,” 2008. Tilgjengelig
online på http://www.rodaleinstitute.org/files/Rodale_Research_Paper-07_30_08.pdf.
91. I et intervju med Supreme Master Television, Professor of Geophysical Science ved
the University of Chicago Dr. David Archer sier, “Idet er helt klart at når man dyrker korn og gir til dyrene for så å spise dem, så mister vi 90% av den opprinnelige energien fra kornet, og da kan du ikke bare mette færre mennesker via jordbruk, men det krever også mye mer fossil energi for å få det til å skje.” SeeSupreme Master TV, “Vitenskapen og løsningen på klimaendringene,” http://suprememastertv.com/bbs/board.php?bo_table=sos_video&wr_
id=16. Earth Save International har også lagt sammen de høye kostnadene fra kjøttproduksjonen: 6 kg korn blir 8 brød og to plater med spaghetti. 55 kvm regnskog: For hver halvkilo med regnskogbiff, så blir 300 kg med dyrebar, levende materie ødelagt, inkludert 20 til 30 plantearter, over 100 insektsarter og dusinvis av pattedyr og reptiler. 9450 liter vann: Dette kunne blitt brukt til å dyrke mer enn 100 kg grønnsaker og frukt.” Se Earth Save
International, “The Hamburger Poster,” http://www.earthsave.org/support/hamburger
SMALL.pdf.
92. John Robbins, Diett for et nytt Amerika: Hvordan dine matvalg påvirker helsen din, lykken og det fremtidige livet på Jorden Tiburon: H. J. Kramer, 1987, 367.
93. Her er noen tall og statistikker: I følge en studie gjort av the International Union
for the Conservation of Nature, så er 30% av verdens pattedyr, fugler og amfibieartene nå truet av utryddelse pga menneskelige handlinger.Se The
Millennium Ecosystem Assessment Report, 2005, http://maweb.org/en/Reports.aspx.
Over en million arter vil gå tapt i de kommende 50 årene. Dessuten vil omtrent 45.000 arter
138
Fra kriser til fred: Vegansk levesett er svaret
som overvåkes av IUCN, så vil 40% våre truet av utryddelse i 2008. Se “IUCN
Røde Listeavslører verdens pattedyr i krise,” IUCN News release, October 6, 2008.
http://www.iucn.org/search.cfm?uNewsID=1695.
94. The US General Accounting Office fastslo for lenge siden at buskapsindustrien produserer jevnt over 130 ganger mer avfall enn mennesker. Griser produserer tre ganger mer ekskrementer enn mennekser gjør, og kuer 21 ganger den mengden som genereres av mennesker.
Se Animal Agriculture Waste Management Practice, 1999, http://www.gao.gov/
archive/1999/rc99205.pdf.
95. F. Ackerman og E. A. Stanton, Klimaendringer – prisen for inaktivitet: Reportto
Friends of the Earth England, Wales and Northern Ireland, 2006. http://www.foe.
co.uk/resource/reports/econ_costs_cc.pdf. Se også F. Ackerman, Klimaendringer – prisen for inaktivitet:
Beviser presentert for: United States Congress House
Committee on Energy and Commerce, 2009. http://www.e3network.org/opeds/
Ackerman_testimony_April22.pdf.
96. Fra B. Barrett og A., Lim, “Japan kommer til å lide enorme økonomiske tap.” Our World 2.0(United
Nations University), June 30, 2009. http://ourworld.unu.edu/en/japanexamines-costsof-
climate-change/.
97. Elke Stehfest et al., “klimafordeler ved å endre kostholdet,” The Netherlands
Environmental Assessment Agency, 2009. Tilgjengelig online på http://www.pbl.nl/en/
publications/2009/Climate-benefits-of-changing-diet.html.
98. Se “Hjertesykdommer og slag statistikkere 2010 Update: En rapport fra the American
Heart Association,” Circulation, 2010; 121; e46-e215 p. e206. http://circ.ahajournals.
org/cgi/content/full/121/7/e46.
99. Se the Centers for Disease Control and Prevention study, “Diabetes: Sukssess og muligheter for befolkningen – basert på forebygging og kontroll: At a Glance 2010”http://
www.cdc.gov/chronicdisease/resources/publications/aag/ddt.htm. Også, F. G. Jansman
et al “Kostnadsfaktorer i behandlingen av tykktarmskreft.” Pharmacoeconomics.
No. 25 (2007), 537-562. Abstract online at http://ideas.repec.org/a/wkh/phecon/
v25y2007i7p537-562.html.
100. Disse passasjene er tatt fra Supreme Master Ching Hais intervju med journalist
Ben Murnane, July 7, 2009. intervjuet ble publisert 12. juli, 2009, under tittelen, “Et viktig kall om å redde planeten vår.” Se tintervjuet på video: http://www.suprememastertv.com/wow/?wr_
id=365&page=9&page=9#v.
101. Foodwatch, Økologisk: En klimafrelser? Foodwatchrapporten på drivhusgasseffekten på miljøet og økologisk jordbruk i Tyskland. May 2009. http://foodwatch.de/
foodwatch/content/e6380/e24459/e24474/foodwatch_report_on_the_greenhouse_
effect_of_farming_05_2009_ger.pdf.
102. Ibid.
103. Se Gowri Koneswaran og Danielle Nierenberg, “Global dyreproduksjon og global oppvarming: Innflytelse og lindring av klimaendringene” (diskusjon),
Miljømessige helseperspektiv, 116(5) (May 2008): 578-582, http://www.ncbi.
nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2367646.
104. William Lambers, “25,000 dør av sult hver dag,” History News Network (George
Mason University), October 7, 2007, http://hnn.us/articles/27396.html.
Kapittel 4
105. På en videokonferanse holdt i January 2008 i Los Angeles, USA, svarte Supreme Master
Ching Hai på spørsmål om hva slags beskjed hun ville gi til verdens ledere. Denne paragrafen er en del av hennes svar.
106. I September 2010, antall land som hadde innført røykeforbud har kommet opp i 94
107. World Watch Institute, “Målestokken –Prisen på biff,” World Watch Magazine,
Jul/Aug 1994. Tilgjengelig online på http://www.worldwatch.org/node/791.108. I løpet av de siste årene har subsidier til gårder forblitt høye i USA selv i årene med underskudd.USAs regjering betaler omtrent 20-25 milliarder dollar i direkte subsidier til bønder årlig. I følge USDA 2006 Fiscal Year Budget, subsidieringen av dyrefor alene omfatter mer enn 35% av det totale. Mellom 2003 og 2004 brukte USA 3.6 milliarder dollar på dyrefor som mais og soya hvert år. Dette førte til at dyreforet ble tilgjengelig til under kostnadene. Se the Institute of Agriculture and Trade Policy, Trade
and Global Governance Program, “Dyrefor under kostnadene: En indirekte subsidiering av industrielle dyrefabrikker,” June 2006, http://www.worc.org/userfiles/IATP%20
cheap%20grain.pdf.
109. Slaktehus: Den sjokkerende historien om grådighet, forsømmelse og umenneskelig behandling på innsiden av USAs kjøttindustri, av Gail A. Eisnitz (Human Farming Association, 2006)
viser at en hamburger kan inneholde opptil hundre ulike kuer, og at en infisert ku kan forgifte opptil 16 tonn med kjøtt.
110. AlterNet.org Editors, “De syv dødlige mytene om industrielt jordbruk: Myte tre,” September 5, 2002, http://www.alternet.org/story/13904.
111. I 2008, opererte allerede elleve økologiske hager i bydelen, for eksempel, se Helen Kilbey, “Sør Afrika: Cape Town blir økologisk,” AllAfrica.com, January
14, 2008, http://www.regoverningmarkets.org/en/news/southern_africa/south_
africa_cape_town_goes_organic.html. Also see “From the Ground Up: Organic
Gardening Fuels a Food Revolution,” AllAfrica.com, January 9, 2008, http://allafrica.
com/specials/organic_food_sa.
112.En ny type gjødsel importert fra Tanzania har hjulpet bønder i Kenya med å redusere surheten i jordsmonnet og øke avkastningen på korn som mais med 30%. I Uganda er jordbruksproduktiviteten forventet å øke ved at Korea har forpliktet seg til å konstruere en økologisk gjødselfabrikk der. Se Ministry of Agriculture, Republic of
Kenya, “Bønder kan høste maksimale fordeler med økologisk gjødsel,” http://www.
kilimo.go.ke/index.php?option=com_content&view=article&catid=149%3Anews&i
d=266%3Afarmers-to-reap-maximum-benefits-fromorganicfertilizer&Itemid=46.
113. “Økologisk mat har lenge vært ansett for å være en nisje på markedet og en luksusvare for rike kunder. Forskere i Danmark har imidlertid funnet ut at det ikke vil bli noen negative effekter for matsikkerheten for Afrika sør for Sahara hvis 50% av jorda i mateksporterende regioner i Europa og Nord Amerika blir økologiske innen 2020 .” Se “Forskere: Økologisk påtrykk vil ikke skade verdens matforsyninger,” USA
Today, May 5, 2007, ftp://ftp.fao.org/paia/organicag/OFS/press4.pdf.
114. I følge IFOAM, er det globale markedet for økologisk mat og drikke estimert til rundt 50 milliarder amerikanske dollar, og økte med 10-20 prosent årlig fra 2000 til 2007. Denne sub-sektoren gir en unik eksportmulighet for mange utviklingsland fordi 97% av dets inntekter er generert i OECD
140
Fra kriser til fred: Vegansk levesett er svaret
land, mens 80% av dets produsenter er å finne i utviklingsland i Afrika, Asia og Latin Amerika. Se UNEP, “Økologisk jordbruk i Uganda,”
http://www.unep.org/greeneconomy/SuccessStories/OrganicAgricultureinUganda/
tabid/4655/language/en-US/Default.aspx. Se også UNEP, “Miljømessig grønn revolusjon er nøkkelen for fremtidens matsikkerhet i Afrika,” Press Release, May 14, 2009, http://
www.grida.no/news/press/3680.aspx.
115. Ivette Perfecto et al., “Økologisk jordbruk og den globale matforsyningen,” Fornybart jodbruk og matsystemer, 22 (2007): 86-108. http://agr.wa.gov/Foodanimal/
Organic/Certificate/2008/NewsRelease/BadgleyResearchPaper.pdf.
116. “Økologiske gårder er best for dyre-og planteverden,” BBC News, August 3, 2005. http://news.bbc.co.uk/2/
hi/uk_news/4740609.stm.
117. Se Al Meyerhoff, “Tapet av milliarder av bier reiser spørsmål om kontrollen av våre plantevernmidler,” Los Angeles Times, July 30, 2008, http://beediary.wordpress.com/tag/ccd.
118. Timothy LaSalle, “Økologisk landbruk kan stoppe klimaendringene,” The Tree
Hugger, October 10, 2010. http://www.treehugger.com/files/2009/10/organicfarmingcould-
stop-global-climate-change.php.
119. C. Benbrook, “Forenkling av plantevernmidler Risk Equation: Det økologiske alternativet,” State of
Science Review of the Organic Center, March 8, 2008. http://www.organic-center.org/
reportfiles/Organic_Option_Final_Ex_Summary.pdf.
120. FAO, Organic Agriculture and Food Security (2007). ftp://ftp.fao.org/paia/organicag/
ofs/OFS-2007-5.pdf.
121. Se note 14. Dette refererer til forskning gjort av Netherland Environmental Assessment
Agency for å skaffe rekommanderinger til Nederlands regjering og internasjonal politikk.
122. Se studie fra UN agency The International Fund for Agricultural Development
(IFAD), “Overgangen til økologisk jordbruk blant småbønder i Latin Amerika og Karibbien,” April 2003, Report No. 1337. http://www.ifad.org/
evaluation/public_html/eksyst/doc/thematic/pl/organic.htm.
123. Se note 14, 119.
124. Se John Robbins, “Grisebonden,” April 2010, Tilgjengelig online på http://www.
johnrobbins.info/blog/the-pig-farmer. Se også John Robbins, Matrevolusjonen:
Hvordan din idett kan hjelpe til med å redde livet ditt og vår verden.
125. Se Europaparlamentet, “2050, Fremtiden begynner i dag – Rekommanderinger for EUs fremtidige integrerte politikk ang klimaendringer,” April 2, 2009. http://www.
europarl.europa.eu/oeil/file.jsp?id=5626312.
126. Se Jens Holms, “EUparlamenten kaller kjøtt en klimatrussel,” February 4, 2009.
http://jensholm.se/2009/02/04/the-eu-parliament-calls-meat-a-climate-threat.
127. Se Chris Mason, “Belgisk by planlegger en ’veggisdag’ ” BBC News, May 12, 2009. http://
news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8046970.stm.
128. Se Candra Malik, “Prins Charles gir 2.8 milliarder pund for å bevare regnskogene,” July 30,
2009. http://www.thejakartaglobe.com/news/prince-charles-gives-28b-topreserverain-
forests/321249.
129. Se “Hvem er med på en lakarbo diett?”Sustainable Development Commission
(Northern Ireland), June 18, 2009. http://www.sd-commission.org.uk/news.php/246/
ireland/whos-up-for-a-low-carb-diet.
141
Notes
130. Ibid.
131. Dette viser til et hefte produsert av Countryside Management Branch DARD
kalt Code of Good Agricultural Practice, August 2008, som sørger for god ledelse for å unngå forurenset vann, luft og jordsmonn. http://www.dardni.gov.
uk/code_of_good_agricultural_practice_cogap_august_2008.pdf.
132. Se Hawaiis lovgivning, “Ber rådet for utdanning om å utvikle en politikk som inkluderer vegetariske og veganske valgmuligheter i alle skolemenyer,”
Report HCR59 HD1, gitt November 2, 2009. http://www.capitol.hawaii.gov/
session2009/Bills/HCR59_HD1_.HTM.
133. Se City of Cincinnati, Klimabeskyttelse, en handlingsplan – Den grønne Cincinnati Planen,
July 19, 2008, 35, 209-211. Available online at http://www.cincinnati-oh.gov/cmgr/
downloads/cmgr_pdf18280.pdf.
134. Jennifer Duck, “Bring baconet hjem, vegan stil,” ABC News, May 4, 2007,
http://abcnews.go.com/Politics/story?id=3139687&page=1. Se også “Dennis
Kucinich feirer Jordens Vegandag med en spesiell VEGGIS beskjed,” http://
vegdaily.com/2009/07/dennis-kucinich-celebrates-vegan-earth-day-with-aspecialveggie-
message/.
135 Jason Tomassini, “Senator blir vegetarianer for en uke,” Gazette.Net, April 29, 2009,
http://www.gazette.net/stories/04292009/takonew183650_32520.shtml. Se også
Kailey Harless, “Raskin’s Revolusjon,” VegNews.com, May 4, 2007, www.vegnews.
com/web/articles/page.do?pageId=688&catId=1.
136. Kjøttfri mandag, “Baltimoreskoler blir kjøttfrie,” http://www.meatlessmonday.
com/baltimore-schools.
137. The San Francisco Vegetarian Society, “San Francisco er den første byen i USA som erklærer mansdager som vegetardag,’” April 7, 2010, http://www.vegsource.com/news/2010/04/sanfrancisco-
is-first-us-city-to-declare-mondays-as-veg-day.html.
138. Se Taiwan Environmental Information Center, “Millioner av mennesker undertegenr på å hindre global oppvarming ved å bytte til en vegetarisk diett” (på kinesisk), http://e-info.org.tw/
node/33565.
Kapittel 5
139. I the National Survey on Giving, Volunteering and Participating (NSGVP), har Statistics
Canada intervjuet 2389 mennesker i Canada mellom 15 og 24 år. Se Susan Pedwell, “Jeg vil utgjøre en forskjell,” Canadian Living, http://www.canadianliving.com/life/community/i_
want_to_make_a_difference.php.
140. I følge World Watch forskning så bidrar buskapsindustrien med 51% av alle drivhusgasser som produseres på Jorda. Se note 3.
141. Se noter 90, p.1
142. Se the Iowa Pork Producers Association, “USDA for å kjøpe mer gris,” November
11, 2009, http://www.iowapork.org/Newsroom/NewsForProducers/USDAporkbuy/
tabid/1504/Default.aspx. Se også the National Pork Producers Council (NPPC)’s
Capital Pork Report (November 2009), http://nppc.org/uploadedfiles/cprNOV-6.pdf.
143. Ibid.
142
Fra kriser til fred: Vegansk levesett er svaret
144. Flere forslag til grønne aktiviteter er tilgjengelig på Supreme Master Television
website.
145. Se, for eksempel, Supreme Master TV dokumentaren, “Vann trengs ikke! Tørt jordbruk i Au Lac (Vietnam),” gratis online på http://www.suprememastertv.com/
bbs/tb.php/pe/79, “Dyrke frukt og grønnsaker i sand – en historie fra Au Lac (Vietnam),” SupremeMasterTV.com/bbs/tb.php/pe/72.
146. Linken is SupremeMasterTV.com/sos-flyer.
147. Grunlagt Mars 7, 2008, Loving Hut vegan restaurant nummer 221 verden over i slutten av januar 2011.
